Bare idioter tror på Snåsamannen
Posted in Gossip on 04. Feb, 2009
EDIT: Bloggeren som skrevet dette innlegget har fått sparken! Vi beklager for de som har blitt såret. Les mer her.
SLADDR inviterer til diskusjon. Hva mener du om Snåsamannen?
snåsamannen
Snåsamannen, Joralf Gjerstad (82), får støtte fra fremstående politikere og andre idioter. Snåsamannen ble ekstremt populær at han ga ut bok i fjor.
Ærlig talt, hvor dum går det an å bli?
Snåsamannen er blitt et varemerke. Se noen fine produkt her.
Les mer om Snåsamannen.
DB VG Se& Hør
DBDBDBSe & HørTV2 Nettavisen DB VG
Tror du på julenissen snåsamannen? Delta i den store Snåsamann-diskusjonen.
Ingen relaterte saker.
Vel, jeg vil ikke si at alle som tror på snåsamannen er idioter, men de er definitivt overtroiske.. Selfølgelig er alt dette abre vrøvl.
De som tror på snåsamannen og ‘healing’, bør virkelig ta en titt på denne videoen,; http://web.mac.com/fredarn/Fredarn.com/Blogg/Poster/2009/2/4_Healing%2C_realitet_eller_bullshit.html
Da er nok jeg en Idiot, for jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi tror. Men jeg tror fullt og helt på snåsamannen(eller snåsakaill’n som han heter her oppe), for jeg kjenner folk som har vert hos han, flere i min familie var der før han ble kjent. Så jeg tror han.
TEKSTEN ER KLIPPET UT FRA MIN BLOGG
Joralf Gjerstad, alias «Snåsamannen» er en mann jeg alltid har beundret, helt siden jeg var ti år gammel og kjente varmen fra hendene hans stråle gjennom skosålen min. Joralf har gjennom årene tatt i mot mer enn 50. 000 mennesker som har hatt plager, psykiske samt fysiske, og har diagnostisert sykdommer med sin klarsynthet.
Han har blitt en gammel mann, vår alles Joralf. Knærne har sviktet, og hørselen er dårlig. Men øynene hans har en visdom uten like, og blikket er glassklart. Han rekker frem hånden for å hilse på meg, en hånd som eldre menn ofte har; myk som babyhud, men veldig rynkete, slitt og kald. Hender som det snakkes om langt utenfor Norges grenser. Ja, hendene er kalde… – Men det er ikke der kraften kommer fra.
«Kjenne du varmen?»
Det er ingen tvil om det, varmen stråler intenst fra hendene hans og inn i ryggen min. Jeg kjenner at hele kroppen varmes og jeg føler en veldig ro. Er dette ren innbildning fra min side? Er dette noe jeg håper vil skje og skjer på grunn av min sterke tro til Gjerstad? Han holder hendene under skosålen min. «Kjenne du varmen?» Så absolutt..
Joralf holder forsiktig armen min, holder hendene litt på leggen, så over til skuldrene. De som har vært hos Gjerstad vet som meg at det ikke er å ta feil av den spesielle varmen. Han holder meg lett i hånden min, og jeg kjenner til min forbauselse at han er ganske kald. Men allikvel stråler varmen inn i hånden min og oppover armen.
«Du hi ondt i ryggen, du.»
Jotakk, jeg hadde ikke fortalt han hvor smerten satt, men her sitter denne gamle mannen med de kjærlige øynene og forteller meg hvor i kroppen det stråler smerte. Som han prøver å forklare det, han kjenner smerten.
«Ryggen ska bli bra.. Men du skoilla vorri te doktorn å fått sjekka nakken dinj, så får du ring mæ om nån daga igjen.»
Denne opplevelsen hadde jeg for noen år tilbake, da jeg gikk på videregående med en rygg og nakke som ikke fungerte som de skulle. Smerten gikk ikke over, men smerten minimaliserte seg. Jeg plages fortsatt med ryggen, men dog langt i fra i samme grad som årene før mitt møte med Gjerstad. Jeg spurte han om hvor mye jeg skulle betale han, men han fnøs bare av meg og sa at ikke ville ha en krone. Jeg prøvde å lure en femtilapp på bordet hans på veien ut, men han tok meg i gjerningen og puttet lappen diskret i jakkelommen min.
Mamma mener at Gjerstad reddet livet til min søster da hun ble født. Om akkurat det er tilfelle, setter jeg meg selv litt tvilende til, men at Gjerstad hadde stor innvirkning på hele fødselsforløpet, det er noe jeg personlig vil tro på. Mona skulle bli født, og mamma ble lagt inn på sykehuset med svangerskapsforgiftning, store smerter og var veldig redd for å miste barnet. Da hun kom på sykehuset, skjedde det mamma var veldig redd for; nemlig ingenting. Ingen åpning, ingen følelse av at barnet levde, bare ren smerte. I tillegg til dette hadde Mona svært dårlig fosterlyd. Mamma fikk låne en telefon og ringte til søsteren sin og sa at hun bare måtte ringe noen. – Ring hvem som helst! Bare ring noen, få disse smertene til å gå bort..
Dette var midt på dagen, klokken viste 12.00 og visitten var ferdig. Mamma hadde fått en kur for å få fortgang på det hele, men ingenting skjedde, ingen doktor eller sykepleier kom innom.
Det satt en eldre mann på Snåsa denne dagen. En eldre mann med glassklare øyne og varme hender og et enda varmere hjerte. Det satt en eldre mann på Snåsa denne dagen, i telefonen med min tante, min mors søster. Det satt en eldre mann på Snåsa denne dagen og sa med en rolig, behagelig stemme:
«Dåkk trøng itj å bekymmer dåkk. Det går bra te slutt..»
Etter denne samtalen kom jordmor og doktor løpende, mamma hadde besvimt og det var full keisersnitt i all hast. Den lille jenta pustet ikke, hun var blå, syk og svak.
«Det går bra te slutt…»
Den lille jenta overlevde, og mamma sa at hun visste sannheten, hun kjente det i hele rommet, i hele seg, hun kjente det på Mona; her var det Gjerstad som hadde hatt en finger med i spillet.
Noe lignende skjedde med meg da jeg ble født. Mamma hadde en samtale med Gjerstad etter å ha fortalt om smerter og redsel, og igjen lovte Gjerstad at det skulle gå bra. Rett etter telefonsamtalen ble hun sendt inn til keisersnitt og jeg kom til, blå, syk, svak – men levende.
Mona hadde voldsomme magesmerter da hun var liten, og en episode overgikk visst alt. Hun bæsja full strømpebuksa med hvitt skum, og det eneste doktoren sa var at mamma skulle få i henne masse væske. Mamma ringte Gjerstad og han sa:
«Stakkars lita. Det ska gå bra, men ho må på sjukhus!»
Etter samtalen med Gjerstad, gikk magesmertene over.
Folk får si hva de vil om Joralf Gjerstad. Jeg har lest mye rundt omkring på nettet, og jeg ser at det oser av negativitet og skepsis, folk som skriver lange avhandlinger om “hvordan Joralf jukser..” med sine evner, at alt er bare oppspinn, tøv og vås. De fleste skriver til slutt at de selv aldri har møtt mannen..
Denne mannen har viet hele sitt liv til å hjelpe andre mennesker, han har så og si ofret alt av sitt eget liv, fritid, tid med familie og venner og så videre, Joralf har aldri tatt i mot en eneste krone fra en eneste person.
Jeg føler at de som ikke har truffet Gjerstad, ikke har kjent varmen hans, ikke har opplevd hans flotte vesen, de ikke har “rett” til å uttale seg i negativ retning. Jeg taler nok for alle de tusener han har hjulpet når jeg sier at det er mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker kan forstå, og det at Joralf har hjulpet mange mennesker, er det ingen tvil om.
Jeg Har ikke lest så mye om snåsamannen, da jeg bor i utlandet, men det er utrolig å lese det enkelte skriver om slike ting, det både skuffer og undrer meg at så mange mennesker er så redde og skeptiske til ting de overhodet ikke forstår, til ting de aldri har satt seg inn i!Det har fantes healere i alle tider, ta bare Edgar Cacey ,for eks.,men det finnes så mange mer, og alle var de enkle mennesker som ikke brydde seg om rikdom og berømmelse, det de gjorde,gjorde de av ren medmenneskelighet.Kvakksalverne for meg er alle dem som aldri har giddet å sette seg inn i hverken åndelige el. såkalte “mystiske” sider ved livet,men er de første til å rope ut i all sin uvitenhet straks de får anledningen!